Fylkesveien Åsen‐Helleskaret fra et brukerperspektiv

Med stor prompt og prakt ble den nye fylkesveien Åsen-Helleskaret åpnet med kake, kaffe og prominente samfunnsborgere.

Jeg har i dag som blind gått fylkets sin nye trasé Helleskaret‐Åsen, med tilfartsvei til E39 fra Drange i Lysefjorden. 

Jeg bruker hvit stokk for å orientere meg. Jeg har sterkt nedsatt hørsel, og har derfor store vansker med å oppfatte trafikken rundt meg.

Som ivrig turgåer hadde jeg gledet meg veldig. Kanskje jeg kunne komme meg trygt til butikk, familie og venner på egen hånd. Det hadde vært stort!

Det viste seg at det ikke var tenkt på universell utforming ved utforming av den nye fylkesveien. 

Les også: 

– Eit før og etter for alle i Lysefjorden

Sjå video frå den historiske dagen

Først fant jeg ikke gangveien da jeg kom fra Drange. For meg som er blind er det ingenting som indikerer at det finnes en gangvei ved siden av veien. 

Gangveien som leder til gangfeltet jeg skal krysse for å komme meg til Åsen, finner jeg rett og slett ikke. 

Det er derfor mest naturlig å følge betongkanten langs bilveien. Gangveien som går bak denne, finner jeg ikke grunnet manglende universell, taktil merking. 

Jeg kan ikke tenke meg at det er det som er tenkt.

Mangelen av taktile oppmerksomhetsfelt og ledelinjer, gjør det livsfarlig for blinde og svaksynte å krysse veien. Som blind kan man rett og slett ikke bruke strekningen, siden man ikke har retningen for å kunne krysse veien i de ulike kryssene.

De av kryssene som er mest trafikkerte, er desidert verst. Det ligger i en sving etter den bratte veien fra Drange, og krysset er veldig bredt, noe som er veldig utfordrende i seg selv. Man kommer rett og slett ut i veibanen, forbi refugen, fordi man ikke har blitt gitt retningen med hjelp av en ledelinje fra utgangspunktet. 

Det tar lang tid å finne retningen og komme over på det som man gjetter er en gangbane. Det kan like gjerne være motgående kjørefelt, noe jeg klarte urovekkende lett.

Veien er asfaltert og kantsatt. Det ser ikke ut som om det skal komme den lovpålagte, universelle utformingen for at alle skal kunne benytte seg av vei og gangvei. I ettertid blir det i hvert fall dyrt.

Det å finne busskurene skulle også vise seg å være vanskelig grunnet manglende universell, taktil merking. Man må vite hvor de er plasserte eksakt er for å kunne finne dem. Det klarer man ikke. 

Det er heller ikke merket hvor man skal stå for å komme om bord på bussen fremme for å komme i kontakt med sjåføren. For å kunne benytte seg av kollektivtilbudet, er dette en nødvendighet. Det skulle være en kjent sak for Vestland fylke og Skyss.

Det å finne veien inn til den kommende Rema 1000-butikken og gangveien på motsatt side, er heller ikke mulig. Der havner man i en grøft. Det å finne tilbake til gangbanen er mer eller mindre umulig, og i hvert fall farlig.

To ganger ble jeg nesten nedkjørt under turen. Bilistene vet nok ikke hva en hvit stokk er, og de forventer heller ikke at man skal forville seg ut i kjørebanen for å finne veien videre.

Jeg foreslår at ansvarlig for prosjektet går turen sammen med meg og blindeforbundet med bind for øynene.

Universell utforming må komme på plass snarest, slik at alle kan bruke veien. 

Det skulle være unødvendig å si at det er lovpålagt med universell utforming. Vi har standarder for dette og et lovverk.

Mette Midtseter